Selvforsyningsgraden i jordbruket

I Norge er vi i dag langt fra selvforsynte når det kommer til mat, men vi har et jordbruk som leverer mesteparten av de dyrere produktene til eget konsum. Det er en god ting, som fører til at den maten som må importeres i hovedsak er billigere grønnsaker og basisvarer som korn og ris.

Det norske jordbruket dekker i dag rundt 50 % av det vis spiser i landet, og vi er så og si selvforsynte med egg og bacon, ost og smør, så vel som melk. Det desentraliserte systemet for videreforedling av disse matvarene er godt for dyrevelferden, og vi unngår brutale langtransporter av slaktedyr, med mange spredte slakterier i hele landet. Og om selvforsyning var målet, må vi også se at Norge er en stor eksportør av en type mat, nemlig fisk, som kan legges på toppen av det som kalles en selvforsyningsgrad på 50%. Nå blir det mer mat per hode ved å bytte fisk mot andre basis-matvarer, men i en knipe, er det mulig å lede om fisket, for å dekke større deler av det norske mat-konsumet.

Hva må importeres?

Over 60 % av frukt, bær og grønnsaker blir importert til Norge. Maten kommer ikke fra U-land, men hovedsaklig fra nabolandene i EU, hovedsaklig fr Nederlandske drivhus, og fra Spanske hager. Dertil må vi importere rundt 50 % av det kornet som fortæres i Norge. Det kommer ofte langveisfra. Gjerne fra over havet, og USA, og som regel er det langt billigere enn det kornet som fortsatt dyrkes i Norge. Prisen ligger vanligvis på under halvparten av den beskyttede norske prisen, noe som egentlig burde være et motiv for å legge om litt på produksjonen. Men matsikkerheten er viktigere her. Sterk vekst i verdens befolkning, samt reduserte kornlager har ført til at den globale forsyningssituasjonen er usikker. Om vi ser et uår i det amerikanske kornbeltet, eller i de store russiske korn-åkrene, så kan det hende at vi ser en sultekatastrofe blant verdens fattige, slik som vi var på nippet til for noen år siden.

Da stanset Russland eksporten av korn etter et uår, samtidig som India stanset eksporten av ris på samme grunnlag. De foretrakk å sikre ernæringen til egen befolkning, noe som førte til uro og tomme butikkhyller i andre fattige land i verden.