Løsdrift – hva er egentlig problemet?

DATE: april 20, 2021

AUTHOR: admin

Etter at Bonde- og Småbrukerlaget gikk ut og lovte omkamp om løsdriftkravet, har debatten blusset opp for fullt. Noen mener Småbrukerlaget ønsker å skrote løsdrift, men det hele handler nok om misforståelser og ikke minst ulik forståelse av realitetene i norsk landbruk.

Familiegårder eller fabrikkgårder?

Utregninger som er gjort, viser at det ikke er lønnsomt for bønder å bygge løsdriftfjøs til mindre enn 30 kyr. De fleste som har bygd om til løsdrift allerede, er gårder som har flere kyr enn dette. I gjennomsnitt har gårder med løsdrift 41 kyr, mens gårdene med båsfjøs har 18 kyr. I flere år har antallet fjøs med mer enn 30 kyr økt, men nå har tallet derimot stabilisert seg. Det tyder på at de som har ressursgrunnlag for å bygge stort allerede har gjort det. Mange har bygd veldig stort, og det finnes gårder som nærmest kan kalles fabrikkgårder. De som sitter igjen med båsfjøs er de tradisjonelle familiegårdene, som politikerne gjerne vil framsnakke, men ikke støtter i praksis.

“Gode råd” som viser manglende innsikt

Det er ingen mangel på “gode råd” for de små og mellomstore gårdene. Noen foreslår at gårdene bare kan utvide besetningen og bli store. Kan det være så vanskelig, da? Bønder i andre land gjør jo det. Problemet med en slik argumentasjon er at norske bønder ikke alltid har muligheten til å vokse. Ja, det finnes store, flate gårder enkelte steder i landet, men mange gårder ligger i veldig utfordrende terreng. Der kan du ikke bare utvide gården, for det ligger ofte en fjord i veien. Eller et fjell. Eller både en fjord og et fjell.

Andre foreslår at bøndene kan leie jord, kjøpe opp nabogården, eller slå seg sammen med nabogården. De fleste som kan slå seg sammen har nok allerede gjort det. Mange har angret på at de startet en samdrift, for det er ikke nødvendigvis kjempeenkelt. Å kjøpe opp nabogården er heller ingen drømmeløsning. Det krever jo at naboen må legge ned. Andre har ingen nabogård i nærheten. Leiejord er heller ikke lett å finne, og kan ikke bestilles på nettet, som et skjørt eller reservedeler til traktoren. Hvis bonden må kjøre milevis til og fra leiejorden, er det verken miljøvennlig eller praktisk.

Bønder vil ha lønnsomhet

Bønder er ikke imot løsdrift. Bonde- og Småbrukerlaget er heller ikke imot løsdrift. Men, hvis det ikke er lønnsomt for de små gårdene å bygge nytt, kommer Norge til å mangle melk i framtiden og store arealer vil gå ut av drift. Det er satt av alt for lite penger til investeringsstøtte for bøndene. Politikerne og folk flest har nok ikke forstått hvor store landskapsmessige og produksjonsmessige endringer som vil skje dersom de små melkebrukene forsvinner.

CATEGORY: Uncategorized


Copyright 2021. NsThemes WordPress Theme.

blogostrap